Halldis Moren Vesaas (1907-1995) and her husband, Tarjei Vesaas, are both totally great. Here's one of her best-known poems, followed by a version by me based on the Norwegian & 2 translations, neither of which satisfied me. You can listen to it here (the clip is mislabeled). A bit of it was featured in a 2019 Norwegian movie I liked a lot called Barn (in English, it was called Beware of Children although "barn" means just "children").
Ord Over Grind
Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.